Se for deg at du sitter i et rom med en bedrevitende fjortenåring. Se for deg at du har skrevet et sammendrag av plottet ditt som du leser opp for henne. Se for deg at du ikke akkurat får den reaksjonen du ønsker. I stedet for å bli irritert på henne som ikke forstår seg på genialiteten i teksten din. Prøv å forstå hvorfor hun reagerer som hun gjør.

Var det det? Seriøst?

Det er stor sannsynlighet for at plottet ditt er for tynt. Det kan være flere årsaker til det.

  1. Du mangler en sterk konflikt. Det kan være en indre eller en ytre konflikt. Konflikten skal endre hvordan personen ser på verden, livet sitt eller seg selv. Hva er konflikten i historien din? Vil den endre noens liv?
  2. Historien din er ikke fantastisk nok. Hva ville bøker som Shantaram vært om det ikke var for de utrolige hendelsene i den. At det er en selvbiografi forsterker selvfølgelig wow-effekten. Skriver du fiksjon kan du selvfølgelig tillate deg å strekke deg enda lengre enn i en fortelling fra virkeligheten. Bare pass på at det som skjer ikke virker for utrolig for universet du har skapt. Kan leseren din forutsi hva som kommer til å skje rundt neste sving? I så fall bør du kanskje komme opp med noe mer spennende.
  3. Hindringen heltinnen din må overkomme er for enkle. Et eksempel på dette er en 250 sider lang historie som handler om ei som sårt trenger penger, og så vinner hun i lotto på side 50. Dersom en løsning virker for opplagt mens du skriver den, er oddsene store for at du bør forkaste den.

Ja, særlig.

Det er stor sannsynlighet for at plottet ditt er for ekstremt. Selv om enhver historie bør inneholde en wow-effekt må du ikke strekke den så langt at den blir for utrolig.

Ja, men hva skjer a´? Sånn egentlig?

Du har ventet for lenge med å introdusere plottet i teksten din. Kanskje har du brukt for lang tid på å beskrive miljøet eller karakterene dine. For å være på den sikre siden bør du introdusere leserne dine til plottet ditt allerede på slutten av første kapittel.

Vent litt, du sa jo…

Historien din er ikke konsekvent, og har hull. Et eksempel er at du beskriver en undervisningstime til en lærer på en dag du tidligere i historien har fortalt at han er på ferie. En tidslinje vil hjelpe deg til å holde orden på alle viktige hendelser og personer i boken din. Her finner du noen tips til hvordan du lager en tidslinje

Men hva skjedde egentlig med…?

Du har fylt historien din med unødvendige detaljer som skaper forvirring. Anton Checkov sa «Ikke plasser en ladd pistol på scenen om du ikke har tenkt til å bruke den». Alt som nevnes i historien din må være til nytte for karakteren eller plottet ditt. Dersom du planlegger å legge inn en dramatisk historie rundt et motorstopp, så vil det bli enda mer virkningsfullt om du allerede har vist at bilen har en tendens til å fuske. Det samme gjelder karakterer. Alle karakterene i historien din skal bidra til plottet ditt. Les gjennom teksten din, og merk deg alle objekter og karakterer du har introdusert. Er det noen av dem som ikke blir brukt, fjern dem eller erstatt dem med noe(n) som vil påvirke handlingen.

Det er jo juks!

Alt som skjer i historien skal lede opp til slutten. En til da ukjent person som møter opp på politistasjonen og innrømmer mordet på nest siste side i boken din er et eksempel på en slutt som ikke virker meningsfull. Når en leser når slutten skal han forstå og akseptere hvorfor det ble som det ble. Han skal og kunne gå tilbake i historien din og hente fram bevis på hvorfor det ble sånn.

Samtidig er det viktig at slutten føles å komme på et riktig tidspunkt. Dersom leseren føler at den kommer for tidlig, eller enda verre, 100 sider for sent, må den skrives om. Her finner du tips om å skrive en avslutning